Historien om Berserk Zip Hoodie

Berserk var et begrep i vikingtiden for en norrøn kriger grepet av et vilt raseri der han angrep alt omkring seg. en tilstand kalt «berserkergang», «berserksgang» eller «berserkgang» .

Ifølge Grettes saga kalte Harald Hårfagre sine berserker ulfhednar («ulvepelser»), og i samme saga og i Landnåmabok kalles berserkene også trollauknir fordi det angivelig lå trolldom bak raseriet deres.

Berserker nevnes også i stort antall i andre sagaer og skaldekvad inkludert Rolf Krakes saga, og beskrives som grådige barbarer som herjer, plyndrer og dreper vilt om seg.

I Egils saga er berserk nærmest en genetisk lidelse eller en tvilsom gave, ettersom berserkergangen går i arv over minst tre generasjoner. Egils farfar het Ulv, men ble kalt for Kveldulv ettersom han ble sur og innesluttet utover dagen og farlig om kvelden. Egils far, Skallagrim, var som sin far brå og voldelig. Den ene tok sitt liv, og den siste drepte sitt eget avkom. Voldsomhet og grusomhet er den tragedie som følger berserkene i de islandske sagaer.

Norrøne kongers forhold til berserker

Kong Harald Hårfagre benyttet berserker som en form for spydspiss i midten av hæren. Andre nordiske konger holdt berserker som en del av hæren som hirdmenn og noen ganger rangerte dem som tilsvarende kongelige livvakt. Det kan synes rimelig at disse krigere kun adopterte ritualene til berserkene eller benyttet navnet som et avskrekkingsmiddel. Ingen konge vil ønske ukontrollerbare sinnssyke med skarpe våpen i sin nærmeste omgang.

At berserker ble sett på som et uønsket element. Man slutte seg til av det faktum at i 1015 gjorde jarlen Eirik Håkonsson berserker fredløse i Norge.

samtidig som holmgang ble forbudt. Også den islandske loven Grågås gjorde berserker lovløse. Straffet ble også andre tilstedeværende da berserkergangen fant sted, med mindre de hadde klart å forhindre den.

I kapittel 7 av Grågås behandles temaene hedenskap og trolldom: Trolldom. Spådomskunst, Bloting, Berserkergang. Da presten Tangbrand ankom Island for å kristne befolkningen, ble han utfordret av berserken. Denne døde under slagsmålet, og dette skal ha fått flere islendinger til å omvende seg. I norske lover kom det ikke noe forbud mot berserkergang. Rundt 1100 synes ikke berserker lenger å være en offisiell del av noen hær.